Det er ikke verdens beste kvalitet og lyd, men det er det beste Eli-amatør-Anne har fått til :)

Håper du liker det :)

http://majann.net/eliannesanger/kom_til_jesus.mp3

Etter en fantastisk leir i påska endret mye seg, jeg ble brukt av Gud på en helt spesiell måte… Og jeg hadde ingen fremtredende oppgave på leiren, jeg sto på kjøkkenet av alle ting. Det er IKKE typisk meg å ta på meg en oppgave som det, men det føltes riktig og jeg og Linn meldte oss som oppvaskhjelper. Vi ble brukt på denne leiren, på en måte som var ukjent for oss, i og med at vi som regel står på scenen og synger i sånne sammenhenger.

Etter denne leiren ble det til at vi begynte å be endel sammen, dette har faktisk resultert i daglige bønne”møter”, der vi kan legge enhver situasjon i Guds hender, og ikke minst be for folk rundt oss. Dette har vært en utrolig sterk og virkningsfull “greie” for oss! Vi føler virkelig vi blir brukt, det er ikke alltid like enkelt, men vi kjenner at Gud er med oss og styrker oss der vi trenger det som mest!

Det er rett og slett en fantastisk følelse å kjenne at man blir brukt av Gud hver dag, det er ikke alltid de store tingene, men det er betydningsgfult for de rundt oss og oss selv! UTROLIG HERLIG!

Så dagens utfordring er slik: Still deg til disposisjon, be om å bli brukt. Du vil få så utrolig mye igjen for det selv, og ikke minst vil du se at det skjer ting med menneskene rundt deg!

Så jeg må bare legge ut et bilde av min nye skjønnhet (som skal få et navn etterhvert, jeg vet bare ikke helt hva det skal bli)!

Vennskap er noe av det sterkeste og mest verdifult i denne verden. Det er rett og slett uendelig viktig og nødvendig! Jeg er så heldig at jeg er velsignet med mange venner, ikke minst mange GODE venner.

For det skal jo sier at det er ikke alle vennskap som er like bra eller som gjør hverandre godt, det er igrunn veldig trist å tenke på hvor mange vennskap det finner der ute som er bygger mer på å bryte hverandre ned enn å bygge hverandre opp. Noe jeg mener er det viktigste i et vennskap, å bygge hverandre opp.

For å få et godt vennskap er det faktisk viktig å jobbe litt for det, det nytter ikke å bare henge litt sammen og la ting “gå sin gang” alltid. Noen ganger må man faktisk bestemme seg for at dette vennskapet skal vare, og vi skal komme oss gjennom mye sammen, og da må man faktisk jobbe litt. Det er litt som med et eksteskap egentlig… Det er ikke alltid like lett å si at man er glad i hverandre, men det er ofte da det trengs mest. Det er mange som har “avtaler” i ekteskapet sitt om at man ikke skal legge seg uten at men har snakket sammen om eventuelle dumme ting som har skjedd, slik syns jeg det skal være i et vennskap også. Det er ikke alltid like lett, men desto viktigere. Man må snakke ut om ting som er dumt, det er da man kommer nærmere hverandre, og knytter sterkere bånd.

Jeg har mange venner som bor lang- vekk-i-stan, men det betyr ikke at vi er mindre venner av den grunn. Og måten jeg kan kjenne det på er at når vi møter er det akkurat som om vi ikke har vært vekk fra hverandre mer enn et par dager. Kjemien og det gode samholdet er der meg engang! Det er så deilig å ha det sånn. Og i morra kommer min herlige venn Ole Thomas hjem, han har jeg ikke sett siden jul, men jeg vet at i det jeg ser han er alt som før og vi kan tulle, fjase, snakke og kose oss igjen! JEG GLEDER MEG!!!!

Det er en ting til jeg vil si om vennskap. Og det er viktigheten med å bygge hverandre opp, og bære hverandre. Linn en av mine bestevenner og jeg har vært venner en god stund nå, ikke i mange år, men en stund. Vi hadde lenge en periode der vi var veldig opphengt i alt det negative som skjedde rundt oss og med oss… Vi snakket ikke nedlatende til hverandre, men det veldig mye annet. Dette gjorde at det i lengden ble litt tung stemmning når vi var sammen… var på ingen måte noe galt mellom oss, men det var bare litt tungt. Så var vi på leir sammen, opplevde store ting sammen og tok et lite “oppgjør” med oss selv. Etter det har mange ting snudd. Vi er positive til ting, klarer å tenke på andre enn oss selv. Klarer å være kritiske til oss selv og ikke bare alle andre rundt oss. Og ikke minst kan vi si til hverandre hvis det er noe som er galt, eller gi hverandre litt konstruktiv kritikk hvis det trengs. Og vennskapet vårt er rett og slett blitt veldig oppbyggende for oss begge!JEG ER UROLIG TAKKNEMLIG for det jeg og Linn har, og for at jeg får være vennen hennes.(den var til deg Linn!)

Dagens moral: Jobb for å beholde og styrke vennskap, bygg hverandre opp og bær hverandre når det trengs. Våg å vær kritisk til deg selv og vennene dine og er det ting som ikke er greit? SNAKK OM DET!!!! Det gjør ting så mye bedre! :)

Og til alle vennene mine der ute: JEG ER GLAD I DERE!!!

Det er noe jeg har tenkt mye på i det siste. Følelsen av å ikke strekke til. Følelsen av at man gjør alt man kan, men når ikke frem dit man vil… Det er ingen god følelse. Man føler seg håpløs og mister ofte motet. Gir på en måte opp. Jeg liker ikke denne følelsen. Og det værste er vel egentlig å se folk rundt meg som ikke har det bra, som jeg så gjerne vil hjelpe, men som ikke vil ta i mot den hjelpen. Det er ikke nødvendigvis det at de ikke vil ha hjelp (tror jeg). Det er mer det at de ikke tør å ta i mot hjelp, eller ikke vil kaste sine problemer over på andre. Men hallo? Er det ikke derfor vi har hverandre?

Jeg skal ikke si at jeg er en ekspert på dette feltet. Jeg liker heller ikke å kaste mine problemer over på andre, men i det folk kommer til meg og sier “Eli Anne, jeg ser at du ikke har det så bra for tiden, kan jeg hjelpe deg?” skjønner jeg at jeg må benytte meg av den muligheten. Jeg er under den oppfattelse at vi er sendt til denne jord for å bære hverandre gjennom vanskelige tider. Gud gid oss styrke til å bære, og han lar oss ikke bære mer enn vi klarer… Han griper inn før den tid kommer.  Jeg skal ikke komme her og si at jeg har svar på alle verdensproblemer, men jeg tror faktisk verden hadde vært en lettere plass for folk hvis vi var flinkere til å bære hverandre, og til å ta i mot hjelp. Så min utfordring i dag er: tenk deg om, hvordan har du det? har du noen å snakke med? en klem? et eller annet…. Jeg er sikker på at du har en venn der ute som GJERNE vil hjelpe det, høre på deg, trøste deg, gi deg en klem, eller rett og slett bare være der for deg når du trenger det. Benytt sjansen! Du er verdifull og har mange der ute som er glad i deg.

Kan det ikke bli vår snart? Jeg trenger vår, blomster, gress, SOl. JEg trenger å gå med lette og fine sko, i stede for tunge stygge vintersko som tar lang tid å ta på, og lang til å ta av igjen. Jeg vil gå ute uten jakke uten å fryse. JEG VIL HA VÅR!!!!

Eller hva sier dere?

Hva skjer? jo det skal jeg si deg. Har vært syk, i 2 uker. OG dette i praksisperioden… Da er du dømt vettu, for man kan kun ha 1 sykedag i praksis, og har du mere(selv om du har sykmelding) er det ikke sikkert du får gå opp til eksamen nei… JOHO! Da må man nemlig sende en søknad om dette, og det er jamen meg ikke ikke sikkert at du får godkjent den søknaden… “Det er ingen automatikk i at man får søknaden godkjent” sier de så fint. Men jeg tar det med godt mot, må bare se fremover, og håpe på det beste… kanskje det beste er at jeg må jobbe resten av året? ikke vet jeg, men jeg regner med Gud vet. Og det er godt å tenke på! Det eneste som er kjipt er at jeg må sitte her på skolen frem til jeg får svar, uten å vite om det er noe vits i det i det hele tatt! Skal innrømme at det er litt kjedelig.

Ellers går livet sin vante gang, og jeg har kjøpt tidene deiligste solbriller! I LIKE! Så nå kan bare sola komme!!!

Her er vidunderet! Leiligheten jeg og Mariann skal flytte inn i, til uka har vi nøkkelen i hånda. Det vil si, jeg har allerede nøkkel, fordi vi får begynne å kjøre tingene dit på lørdag! Jeg gleder meg så uendelig mye! Og endelig skal jeg og Mariann bo sammen, jeg mener… vi er jo sammen 24 timer i døgnet uansett(utenom jobb, og soving)! Det skal bli så koselig! Jeg gleder meg til å pynte til jul, kose meg i sofaen min med en kopp te og kvalitetstid med Mariann og tv og kos rett og slett! DIGG DIGG DIGG!!!

Vil du komme på besøk? DU er HJERTELIG velkommen!!!!

*elsk*

Jeg sitter her å skal skrive oppgave… Nynorsk oppgave faktisk, eller oppgåve om du vil. Mev hvor en motivasjonen? Hvor skal jeg lete etter den, og hvor i alle dager kan den ha tatt veien? Noen gode forslag?

Jeg må ærlig innrømme at jeg er drit lei av skole, innleveringsoppgaver og eksamenstanker… Jeg tror rett og slett ikke jeg er bygd for studentlivet. Kjenner at jeg hver eneste dag tenker på hvor gøy det hadde vært å være ute i jobb, forberede undervisningstimer, gjennomføre undervisnings timer og sitte å rette oppgaver elevene har skrevet… Eller mest av alt jobbe i en menighet. Det hadde vært konge det… la Gud bruke med hver dag til det han har kalt meg til. Det er det som er drømmen, men man kan jo ikke alltid få det som man vil. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg var på jobb, ikke hjemme i sofaen men dataen og en oppgave som må skrives…! Men jeg prøver å holde motet oppe, tenke at det snart(om en mnd.) er juleferie! Det skal bli digg! Jeg gleder meg til jul, julespilling, familiekos, enda mere julespilling og synging, og juletrær med lys, julemiddag, julekaker, gode venner, kvalitetstid, og gjennomført eksamen!!

Gi meg styrke og motivasjon!!!!! VÆR SÅ SNILL!

Helene du er bare KONGE!